| Litt etter litt... |
[Jul. 7th, 2009|12:24 pm] |
Livet mitt står på vent.
Jeg har søkt på skoler, jeg drømmer og har mareritt.
Jeg vil bli noe.
Alt som kan gå galt kan skje
Årene har blitt en holdeplass.
Tid som man venter på å finne ut hva som skal skje.
Ei veninne som er på et masterprogram sa det så fint:
`Det var akkurat som jeg trodde jeg kunne slå meg til ro med å ha en utdannelse,
men jeg må jo leve etter det også...´
Du våkner litt etter litt
Tre uker.
Han vakre har søkt Køben og Bergen.
Jeg har søkt Aarhus og Oslo.
Det hadde vært så fint å være oss.
Bare intill vi var rede til å skilles.
Forbier mot håp
Et plutselig stikk,
litt djevelsk tvil
kjærlighet litt plutselig
og det som skjer
skjer så brått
at du dør,
og døren åpnes
litt etter litt
|
|
|
| You'd see me waiting for you on the corner of the street |
[Apr. 19th, 2009|11:11 pm] |
Alle sier at det er den beste tiden.
Jeg er fristudent. Ingen forpliktelser og minimalt med ubehag. Jeg leker om dagene og leser det jeg gidder. Jeg er aldri alene, og jeg stresser skjelden. Selv om timeplanen som regel er stappet, og ventelisten der er full.
Kanskje det er den beste tiden.
Jeg har aldri bekymret meg for fremtiden.
Jeg er ikke det nå heller, men jeg tenker på den. Hele tiden. Alt jeg gjør er forbredende på en fremtid jeg ikke engang vet om jeg overlever til.
"Det ser bra ut på CV'n" eller penger på BSU.
Jeg har aldri trengt å bekymre meg.
Sist oppdatert 13 weeks ago.
Jeg som elsket dette. Jeg som tenkte og listet. Drømte og hatet. Var forelsket og ville dumpe. Det var liksom alltid noe på hjertet.
Jeg har litt å; si nå.
Har jeg egentlig noe å si?
"Ring meg etterpå, da!"
Jeg er helt alene nå.
Kan ikke fordra det lenger.
Men jeg vet at han er det jeg har. Og det trygge rundt meg. Selv om verden snur seg.
So I'm not moving |
|
|
| (no subject) |
[Jan. 14th, 2009|10:16 pm] |
I'm starting with the man in the mirror
Jeg jobber med disse menneksene. De som ikke ser ut som alle andre, men som har et virkelig ønske om å være som dem. De menneskene som trenger en liten hånd i hverdagen.
En av dem er virkelig en fin fyr. Og han er virkelig sterkere enn de fleste andre jeg kjenner. I tillegg til å ha sin syndromfeil som i utgangspunktet ikke hemmer han særlig, så har han en ganske kraftig angstlidelse. Han er redd. Redd for mørket, redd for mange mennesker, redd for elektriske ting, redd for ting som ikke er som det skal, lyspærer som ikke fungerer og liknenede uberegnelige ting.
Denne mannen blir av og til med meg ut. Litt fordi jeg maser sånn på ham, men også litt fordi han stoler på meg. Han har en slags tro på at selv om han ikke vet nøyaktig hva som skjer, så klarer jeg alltid å få han trygt tilbake. Kanskje også med en cola eller en bolle.
For noen uker siden skulle vi på kino. En enorm prestasjon til ham å være. Etter mye om og men, og et hav av mas fra min side var vi på vei. I kiosken hvor man kjøpte billettene.
Men med hans høyrystede stemme, og spesielle utseende mye å se på. Menneskene i kiosken hadde nok og glo på. Og da han, så detaljert, forklarte damen bak disken at vi skulle se en tegnefilm om en liten mus, store ører, henvendte hun seg likevel til meg da hun skulle si prisen.
Jeg hørte til og med en far forklare sønnen sin: 'Alle mennesker er ikke som deg og meg.'
Det er klart han forstår det. Han har øyne. Han ser at folk glor. Han skjønner at damen bak disken ikke tror han forstår noe. Han liker ikke fremmede, og jeg skjønner det godt. De liker visst ikke han heller.
For noen dager tilbake stod jeg og ventet på t-banen. Ned kommer det to damer med hver sin utviklingshemmet arm i arm. Banen kjørte opp mot stasjonen, og rett før den stoppet datt den ene gutten (med hjelm og tannbeskytter. Tydelig forbredt på anfall) på bakken og begynte å riste. Jeg måtte tydelig dytte opp kjeven og lukke opp øynene etter noen sekunder, da jeg oppfattet min egen reaksjon. Jeg er like ille, om ikke verre. Jeg glor på det ukjente, og måper til det jeg ikke forstår.
I'm asking him to change his ways
No message coule have been any clearer |
|
|
| (no subject) |
[Jul. 3rd, 2007|02:24 pm] |
hva skjer med at postsecrets ikke postet denne søndagen?
går verden av skaftet? |
|
|
| (no subject) |
[Mar. 18th, 2007|02:05 pm] |
|
jeg har et par kule storebrødre. to stykker.
han ene kan man finne her.
han er ny i den store bloggverden, og man må ta han godt imot.
han er et stykke for seg selv, og den jeg kan si: "men øistein gjorde det! hvorfor kan ikke jeg?" om til mamma og pappa.
besøk siden hans, og legg den til favoritter. |
|
|
| (no subject) |
[Jan. 9th, 2007|03:41 pm] |
jeg har det veldig fint.
virkelig. |
|
|
| (no subject) |
[Nov. 23rd, 2006|04:46 pm] |
fytti katta.
hva skulle man gjort uten verdens beste venner? |
|
|
| (no subject) |
[Nov. 20th, 2006|11:00 pm] |
jeg har tvunget ei venninne inn her, på livejournal. så lurte jeg på om alle som så på dette kunne legge henne til som venn, så hun fikk en god start.
hun heter ![[info]](http://l-stat.livejournal.com/img/userinfo.gif) ellbella , og er kjempesøt! |
|
|
| (no subject) |
[Nov. 3rd, 2006|11:09 pm] |
"Heisann. jeg er student. så skal jeg svømme. i en time."
"beklager. vi tar ikke kort."
what? |
|
|
| (no subject) |
[Nov. 1st, 2006|10:02 pm] |
jeg skulle bole. i min treningsøkt hadde jeg idag lagt inn boling. (igår var det en mil med elleve kilo på ryggen. smerte.)
da jeg kom bort til bolestedet, var det hundreogfemten kilo på benkpresset.
tullete som jeg er, la jeg meg under, og lo høyt. "jeg skal bare ta disse hundre noen ganger, jeg", sa jeg til min treningsvenninne.
da kom boleren som skulle ta de hundre kiloene.
aldri har jeg følt meg så liten, som da han lo og sa: "jaja, bare prøv, du!"
men da lukker jeg ned, og kryper inn i min dyne.
god natt :) |
|
|
| (no subject) |
[Oct. 8th, 2006|08:50 pm] |
jeg er i oslo.
vakre, vakre oslo. |
|
|
| (no subject) |
[Sep. 25th, 2006|06:52 pm] |
jeg har alltid vært litt skeptisk til skoleturer.
det er mange mennesker, som ikke har valgt hverandre, som reiser sammen.
denne turen fjernet all min skepsis.
fra nå av så elsker jeg musikk-klassen min,
jeg elsker mennesker som jeg har gått i klasse med i to år, men ikke snakket særlig med.
jeg elsker å stå som en gjeng som synger firstemte folkesanger på gaten og på pubber.
jeg elsker å sitte på pub med lærere og snakke om personlige ting.
jeg elsker å se sider fra klassekamerater man aldri får tid til å se i en musikkorienterings- eller hørelære-time.
og nå kommer denne postens triste nyhet.
jeg har ikke sendt et eneste kort, og jeg har heller ikke kjøpt noen.
jeg er flau, trist, og har sterk anger.
:)
jeg hjerte london.
jeg hjerte musikk-klassen.
jeg hjerte livet.
mind the gap. |
|
|
| (no subject) |
[Sep. 19th, 2006|08:08 pm] |
london. vakre, vakre london.
jeg skal vandre i gatene og være ubetydelig igjen!
forsvinne blandt alle folkene. |
|
|
| (no subject) |
[Aug. 24th, 2006|08:19 pm] |
jeg har fått billappen, så jeg klarer ikke sitte stille i et hus lenger!
HURRA! |
|
|
| (no subject) |
[Aug. 19th, 2006|07:54 pm] |
toogtyve fotballegger,
hele byens kjeledegger
...
vi er gule, vi er svarte,
elleve mann med bein av stål.
...
heia start |
|
|
| (no subject) |
[Jul. 17th, 2006|07:18 pm] |
I wanted to be like the first time I sat by your side
When everyone seemed nice
I wanted to taste like the first time I found myself breathing your love
Its been so long
And Im not the same
But time is not to blame
|
|
|
| (no subject) |
[Jun. 9th, 2006|11:30 pm] |
|
"but somehow silence speaks louder than words" |
|
|
| (no subject) |
[May. 19th, 2006|03:53 pm] |
|
london - hjerte - nå! |
|
|
| (no subject) |
[Apr. 26th, 2006|10:22 pm] |
det er trist lenge siden jeg har postet en gla'post, så vel. her kommer'n:
livet mitt er helt ålreit!
folk passer på meg.
venner som jeg egentlig ikke kjenner ler med meg.
jeg ELSKER venner jeg egentlig ikke kjenner! jeg har blanke ark, og de er fargestiftene. de driter i hvor tøsete jeg er, og de driter i hva jeg gjør på fritiden. de bare liker å le med meg.
latter er den korteste avstanden.
jeg liker ord jeg ikke har sagt på en stund. gla'ord. (ananas)
jeg liker å bli spandert på. jeg liker å bli tatt bilder av (for så å se på bildene og si: "ææææsj"). jeg liker at folk gjør småting for at jeg skal bli glad. jeg liker at folk sier: "det ordner seg".
livet mitt er rett og slett ålreit!
helt ålreit. |
|
|
| navigation |
| [ |
viewing |
| |
most recent entries |
] |
| [ |
go |
| |
earlier |
] |
| |
|
|
